Sagnet om Kong Hadding
Før Harald Hårfagre samla Norge til ett rike på slutten av 800-tallet, var landet delt opp i mange småriker. Ett av disse var Hallingdal. I alle rikene regjerte småkonger. Ved Haugesund ligger minnesmerket over rikssamlingen, Haraldshaugen. Rundt den store steinen som markerer Harald Hårfagres verk, står det 29 mindre steiner som markerer de områdene som ga seg under storkongen. En av steinene har fått navnet Haddingjadalr innhogd, og markerer altså at også Hallingdal skal ha blitt en del av Haralds rike.
Sagnet vil ha det til at kongen som rådde over Hallingdal før rikssamlingen, hadde sitt sete på Garnås, og navnet var kong Hadding. Det er sannsynlig at alt dyrkbart land oppe på dette fruktbare platået tilhørte kongsgarden. Hvor hovedsetet var, får vi aldri vite, men på eiendommen til Svein Garnås, ligger tre gravrøyser. Det var ikke hvem som helst som ble forunnt å bli hauglagt når en forlot denne verden. Da var det i hvert fall snakk om en person med status. Kanskje kan dette være en indikasjon på omtrent hvor kongsgarden lå. Fra gammelt av ble det funnet et stort kors i en åker, som også ligger i dette området. Denne åkeren blir fortsatt kalt ”Krøssåkeren” /Korsåkeren. Dette kan ha hatt noe med et tidligere kapell / kirke å gjøre noe som igjen støtter opp om at Garnås virkelig har vært et høvdingesete. Da kristendommen ble innført, var det vanlig at gudshuset til Kvitekrist ble lagt i sammenheng med det tidligere maktsentret. I seinere år har arkeologer funnet mange rester etter rydningsrøyser fra yngre jernalder og framover. Dette viser at bosettingen i Garnåsområdet har vært på plass fra svært gammel tid.
Da Nes Kommune skulle få sitt kommunevåpen, ble sagnet om kong Hadding godtatt som grunnlag for at de eldste norske heraldiske fargene, gyllent og rødt, ble brukt i kommunevåpenet.
Fra de eldste skriftlige overleveringer går det fram at navnet på hoveddalen var Haddingjadalr. Fra 1400-tallet begynner Hallingdal – formen å innarbeide seg. Navnet Haddingjadal kan en ennå finne til langt ut på 1500-tallet. Det er neppe tvil om at navnet på hoveddalen kan føres tilbake til navnet på Garnåskongen, kong Hadding.
